Koldnål

Vi fikk i oppgave å lage et koldnål trykk, her er litt om koldnål og hvordan jeg gjorde det.

Koldnåler er laget av herdet stål. Trykkplatene er oftest laget av sink, kobber eller pleksiglass.
Vi brukte pleksiglass.

Grafikeren tegner, skraverer eller skraper i trykkplaten. Koldnålen pløyer dermed opp platen og etterlater seg et et grunt spor med litt røffe, raggete kanter på sidene. I forstørrelse ser det ut som en plogfure. På hver side av fordypningen blir det en grad eller kant.

Streket (tegningen) i koldnålsraderinger får dermed et loddent preg som er nokså forskjellig fra etsingens skarpe og rene strek. Trykkplaten utsettes for store påkjenninger ved trykking, og det lodne, sarte preget, ødelegges etterhvert (slitasje ved innfarging og under trykkingen). Koldnålsarbeider trykkes derfor i små opplag (antall).

Trykking av platen er som dyptrykk.

Her er prosessen: 

 Først så gikk jeg i Bergens fine gater å tok bilder, så valgte jeg et bilde med mage linjer. Så tok jeg det inn i photoshop og forminsket det til 13X18. Så printet jeg bilde ut og satte et pleksiglass med samme målene og begynte skrape med koldnålen.
Når jeg var ferdig med skrapingen så la jeg et A5 papir i bløtt og la de inni en avis.  

 Mens jeg ventet på at det skulle bli noe lunde tørt, men ikke for tørt for da ville ikke sverten gå skikkelig inn i papiret. Da la jeg litt sverte på en glassplate og begynte å ta sverte ned i sprekkene jeg hadde laget med koldnålen. når jeg hadde fått til det, begynte jeg å ta vekk sverte som var oppå platen, ikke nedi sprekken, vekk med matpapir. Da det var ferdig fant jeg fram papiret som jeg hadde lagt i bløtt og gikk bort til pressen og la papiret ned først, også platen med sverten på. Også var det bare å presse i vei. Og etter jeg hadde presset, måtte trykket henges opp å tørke helt med sverten på.

Og her er det ferdige resultatet.